MIN TID I PRAKSIS

Nå har vi vært på skolen i litt over en uke siden praksistiden i «åpen omsorg» var ferdig. Jeg vil fortelle litt om de tre ukene jeg var i praksis utenom oppgavene jeg har skrevet.

Første dagen jeg kom ble jeg møtt med «Hei, du er ventet!», bare dette gjorde at jeg fikk et godt første inntrykk av stedet. Før arbeidet begynte satt vi på pauserommet og snakket litt, jeg hilset på de som var der, og veilederen min for dagen viste meg rundt hos alle brukerene, så jeg fikk hilse på de. Hun forklarte meg også kort litt om hver av brukerene. Jeg husker godt en ting fra den første dagen, den ene brukeren vi skulle dusje fikk et lite epilepsi-anfall, noe som er vanlig for h*n. Jeg syns jo det var litt skummelt, men heldigvis gikk det bra.

 Jeg har hatt ulike veiledere gjennom de tre ukene, men alle har vært veldig flinke til å vise meg, lære meg, hjelpe meg om jeg lurer på noe. Jeg har jobbet en del selvstendig, men med veiledning før og underveis, noe jeg har likt veldig godt. Føler jeg har lært utrolig mye i denne praksisperioden. Jeg har blitt mye tryggere på meg selv i stell av brukere, lært å kommunisere med brukere på en annen måte enn ved tale og spesielt mye mer om forflyttning og ulike forflyttningsteknikker. Forflyttningsteknikken på bildet under har jeg blandt annet brukt veldig mye.

Med dette vil jeg bare si tusen takk for at jeg har fått ha utplassering hos Bjørnåsveien Bosenter! Jeg har lært utrolig mye & likte meg veldig godt hos dere 🙂

 

– Amalie 

Mål 8

 

Jeg har valgt følgende oppdrag / situasjon / case; (beskriv gjerne som melding fra AMK) 
Dette blir ikke en spesiell situasjon, men vil heller fortelle litt om hva jeg gjør for å være fysisk skikket til å utføre oppdrag (som det blir her) på en trygg måte både for min og andres sikkerhet og helse ved vanskelige oppdrag

Beskrivelse av hvordan jeg utførte oppdraget / situasjonen / casen; (Hva gjorde jeg? – logg)
– trener turn en til to ganger i uka

Dette er jo ikke spesielt rettet mot akkurat dette yrket, men man får utrolig god styrke og bygger god kjernemuskulatur, noe som er veldig viktig å ha med tanke på at det er mye tunge løft, om du har en pasient som veier 40 kg eller 90 kg må du jo få han/hun med deg uansett

– gym på skolen en dag i uka

Gym er jo noe man må ha, siden det er et eget fag, men det er jo et fysisk fag, så man holder seg jo i aktivitet, får bedre utholdenhet og noe bedre styrke 

– jogger med klassen en dag i uka

Det gjør vi for å forbedre kondisen vår, man vet aldri hvordan situasjon man kan havne borti, om man må løpe langt for å begynne på en hjertestans, eller bare løpe inn i en skog for å sjekke tilstanden til pasienten. Så det er greit å ha en noenlunde god kondis 

– litt egentrening en gang i blant 

det skjer bare når jeg gidder, men da og går det mest på utholdenhet og styrke, jogge og ulike styrkeøvelser

Prøver også å ikke spise så veldig usunt og drikker mye vann, for å opprettholde god helse

Hvilke mål (eller del av mål) i PFO – lærerplanen har jeg arbeidet med?

Jeg har jobbet med mål 8 i PFO, eleven skal være fysisk skikket til å utføre ambulanseoppdrag på en trygg måte for egen og andres sikkerhet og helse ved vanskelige ambulanseoppdrag, hvor jeg har forklart hva jeg gjør for å holde meg fysisk skikket til vanskelige oppdrag

Hvorfor gjorde jeg det jeg gjorde – og hva sier teorien?

– turn: grunnen til at jeg gjør dette er fordi dette er min hobby, det er veldig gøy, og man får god trening på en morsom måte. 

– gym: er jo først og fremst noe jeg må ha for å få karakter i faget, men det er også noe jeg liker, jeg er glad i å trene, og i forhold til utdanningen min, er det er godt fag å ha, man trener på en måte sammen med klassen

– jogger: dette er jo også noe som har med skolen å gjøre, men er jo veldig relatert til yrket vi utdanner oss til. Jeg gjør dette for å få bedre utholdenhet, noe som hjelper en del og

– egentrening: gjør jeg mest fordi jeg som sagt syns det er gøy, men det er jo også en måte å få ut energi på, om man kjeder seg, eller så klart vil få bedre utholdenhet eller bedre styrke

Grunnen til at jeg prøver å opprettholde god helse er fordi da forbedrer man immunforsvaret sitt, og kroppen er mer «rustet» mot å bli syk, og da slipper man eventuelt og utsette pasientene sine for å bli smittet. I tillegg er det jo for meg selv, jeg føler meg bedre, yter bedre og jeg syns det er gøy

Teorien sier at kjernemuskulaturen er de musklene som aktiviserer og holder ryggsøylen i en stabil posisjon, noe som er utrolig viktig når det kommer til tunge løft. Er ikke disse musklene trent, kan det oppstå skade i disse musklene, noe som kan føre til ryggplager.
I ambulansetjenesten er det viktig at hele kroppen er generelt godt trent, man vet aldri hvordan oppdrag man skal gjennomføre, hvor tungt man skal løfte, hvor langt man må løfte, terreng osv.  

Egenvurdering:
Dette kan jeg / mestrer jeg;
Nå er jo ikke dette en situasjon, men jeg syns jeg får til å trene nok, og skjønne hvorfor dette er viktig.
Dette må jeg jobbe videre med;
Jeg må bli flinkere til å trene mer strukturert, og lage meg en treningsplan

 

// http://nhi.no/trening/treningsrad/ryggovelser/sammentrekning-av-kjernemuskulatur-30364.html
// generelt læring om trening på skolen
// bilder fra google

 

 

Mål 5

 

Jeg har valgt følgende oppdrag / situasjon / case; (beskriv gjerne som melding fra AMK)
Jeg har valgt å bruke et morgenstell / dusj av bruker til dette målet

Beskrivelse av hvordan jeg utførte oppdraget / situasjonen / casen; (Hva gjorde jeg? – logg)
Det første jeg gjorde var å legge klart alt jeg trengte, to håndklær, to kluter og rene klær. Med tanke på at brukeren sitter i dusjstol når h*n blir dusjet er det lettest å vaske h*n nedentil før vi triller h*n inn i dusjen. Så brukeren sitter først på toalettet, så vaskes h*n nedentil (forfra og bakover) med intimsåpe, her bruker jeg et sett hansker. Når det er klart, får brukeren sette seg i dusjstolen/toalettstolen igjen, jeg tar på dusjforkle, blå poser på beina og nye hansker. Så tar jeg en ny klut og begynner å vaske ansikt, under armer og hender (også med intimsåpe) også videre nedover. Siden brukeren allerede har blitt vasket i underlivet foran og bak går jeg rett ned på beina og vasker de godt. Underveis skyller jeg godt av såpen, så den ikke begynner å tørke på huden, for det kan fort begynne å klø. Til slutt vasker jeg håret med vanlig shampoo, skyller godt ut og skyller av kroppen en siste gang for resten av såpen. Bruker to håndklær – et til overkroppen og et til underkroppen. Når jeg er ferdig med å tørke overkroppen legger jeg håndkle rundt h*n så h*n ikke skal bli kald, for da kan h*n bli syk. Etter dusj får brukeren rene klær på seg, og er klar for å spise

Hvilke mål (eller del av mål) i PFO – lærerplanen har jeg arbeidet med?
Jeg har jobbet med mål 5, i denne situasjonen handlet det mest om å arbeide etter hygieniske prinsipper og forstå konsekvensene av smittespredning

Hvorfor gjorde jeg det jeg gjorde – og hva sier teorien?
Jeg la alt klart før jeg hentet brukeren, fordi da slapp h*n og bli kald, pluss at jeg slapp å gå ifra h*n når h*n satt i dusjstolen i tilfelle h*n skulle skli ut og slå seg, noe som lett kan skje når stolen er våt. Hansker bruker jeg for å beskytte meg selv mot brukerens bakterier og for å beskytte brukeren mot mine bakterier. Vasker godt nedentil for å få vekk mulige rester av urin/avføring, fordi brukeren har ligget med blir hele natten. Vasker forfra og bakover, fordi endetarmen inneholder bakterier som skal være der, og kan gi infeksjoner vist de havner for eksempel i urinrøret (urinveisinfeksjon) Intimsåpe bruker jeg fordi slike såper har en Ph verdi som er ganske lik den man har i underlivet, for jeg veit at det ikke er bra å bruke for sterk såpe til dette, det kan begynne å klø, være ubehagelig og man kan få utslett. Jeg bytter hansker mellom de ulike «vaskene» fordi når man starter med underlivet og skal vaske ansikt etterpå kan det ligge igjen bakterier fra underliv man ikke vil ha i ansiktet, noe som også ikke er bra og det er veldig lite hygienisk. Samme med kluten, jeg tenker i forhold til meg selv og, jeg ville jo aldri vasket meg selv først nedentil, for så å vaske ansiktet med samme kluten etterpå. At jeg bruker dusjforkle og blå poser på skoa er egentlig bare for å slippe å bli bløt mens jeg dusjer brukeren. Grunnen til at jeg ikke vasket underlivet igjen i dusjen var fordi dette var allerede gjort, så jeg så ikke noen grunn til det. Passet heller på å skylle bort alt av såperester og div. som kunne ligge igjen. Vasket håret til sist på grunn av min bruker, fordi jeg veit at h*n ikke liker dette, så jeg syns det var lurt å vente med det til sist så jeg fikk tørket h*n godt med en gang og fikk h*n rett ut. Skyllet igjen godt av hele kroppen for å få vekk shampoo rester. Jeg brukte to håndklær siden da kunne brukeren holde seg litt varm mens jeg tørket underkroppen.

Hva sier teorien?

Teorien sier at man trenger mange av de bakteriene som er i kroppen, for eksempel K-vitamin, som tarmen produserer, men disse bakteriene skal kun være der og ikke andre steder, der kan de gjøre skade. Vi har jo også en smittekjede:

Smittestoff – er stoffet du blir smittet av, f.eks bakterier eller virus

Smittekilde – er der det kommer fra, f.eks om jeg er forkjølet og nyser på

min bruker, er jeg smittekilden om brukeren blir syk

Utgangsport – der smitten kommer ut, som eksempelet over vil da munnen min utgangsporten

Smittevei – er overføringen av bakterien/viruset (el.)

Inngangsport – der smittestoffet «kommer inn», i samme eksempelet ville det da kanskje vært om brukeren fikk min nys i bunnen eller nesa

Smittemottaker – er den som mottar smitten, i dette eksempelet ville smittemottakeren vært brukeren

Håndhygiene: er et av de enkleste tiltakene for å unngå smittespredning, enten vaske med såpe, eller alkoholbasert desinfeksjonsmiddel (sprit, som vi oftest kaller det). Sprit dispensere finner man mange steder i dag, og når man jobber med mange brukere om dagen, er dette et veldig enkelt tiltak, som kun tar deg 15 sekunder om du gjør det grundig ved og: smøre inni henda, oppå henda, rundt tomlene, bøye fingrene og ta i «sprekkene» på fingrene. En god håndvask tar deg 30 sekunder, ved og først ta vann på hendene, så såpe, smøre hendene godt inn, samme som man gjør med spriten, men i tillegg litt oppover håndbaken og rundt håndleddene, vasker godt av såpen, skrur av vasken med for eksempel albuen, så du slipper å ta på vasken når du akkurat har vasket hendene, til slutt tørker du hendene med engangspapir, dette er mer hygienisk enn å bruke et håndkle som sikkert mange andre har brukt og.

Det er viktig å kunne noe om dette for å kunne forhindre smitte, eller bryte smittekjeden, derfor bruker vi hansker, spriter oss, vasker oss mellom vær bruker (eller oftere), evt bruker uniform på jobb osv.

Egenvurdering:

Dette kan jeg / mestrer jeg;
jeg fikk til å vaske/dusje brukeren på en hygienisk riktig måte, samtidig som h*n holdt seg rolig og ikke ble kald før h*n fikk på seg klær

Dette må jeg jobbe videre med;
til neste gang vil jeg kanskje tenke på å vaske håret først allikevel, siden da vasker man seg på en måte nedover og det vil gå litt fortere, men med akkurat denne brukeren var det greit å gjøre det på denne måten. Med andre brukere ville jeg vasket håret først, lærte noe der!

// grunnleggende helsefag – kapittel om hygiene
// http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainArea_5661&MainArea_5661=5565:0:15,3424:1:0:0:::0:0
// bilder fra google

 

Mål 11

Jeg har valgt følgende oppdrag / situasjon / case; (beskriv gjerne som melding fra AMK)
Skrive journal eller dagrapport for min bruker

Beskrivelse av hvordan jeg utførte oppdraget / situasjonen / casen; (Hva gjorde jeg? – logg)
Etter å ha fulgt en bruker hele dagen har jeg jo observert hvordan dagsformen har vært, hvordan h*n har spist, drukket osv. på slutten av hver vakt må vi skrive rapport for hver bruker på Gerica, som er et system hvor man fører journaler og det meste annet for hver bruker, det er et veldig greit system. Jeg var så heldig at jeg fikk skrive journal selv, siden det var jeg som hadde fulgt denne brukeren hele vakta. På mitt praksissted har de egne spørsmål for hver bruker, som «passer» til det som er greit å vite om, noe som er veldig praktisk. Så det jeg gjorde var å begynne med spm 1, svarte på det i journalen og jobbet meg videre nedover, de jeg var litt usikker på hva jeg skulle svare og hvordan jeg skulle formulere meg hjalp veilederen min meg med.

Hvilke mål (eller del av mål) i PFO – lærerplanen har jeg arbeidet med?
Jeg har jobbet med mål 11 i PFO, eleven skal kunne dokumentere og føre ambulansejournal, men i dette tilfellet blir det jo journal, eller dagrapport

Hvorfor gjorde jeg det jeg gjorde – og hva sier teorien?
Jeg fulgte spørsmålene og svarte på de ut ifra den rekkefølgen de sto fordi det er slik de fører journal på praksisstedet jeg var på. Jeg spurte når jeg var usikker, fordi det var første gang jeg gjorde dette, og syns det var greit å få litt hjelp.
Teorien sier at gjennom dokumentasjon skapes det sammenheng mellom det som blir planlagt, utført og det videre arbeidet. Det er viktig å observere, for da er det lettere og oppdage eventuelle feil, mangler, eller avvik. Man har også dokumentasjonsplikt, dette står i helsepersonelloven § 39 og § 40: «den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient»

 

Egenvurdering:

Dette kan jeg / mestrer jeg;
Jeg klarte å fylle ut journalen for min bruker ved å svare på spørsmålene rettet mot denne pasienten på en måte så annet helsepersonell kan forstå hva det dreier seg om uten å lese spørsmålene selv

Dette må jeg jobbe videre med;
Øve videre på å skrive journal, dette var jo første gang jeg gjorde det, så må jo selvfølgelig jobbe videre med dette

 

// http://ndla.no/nb/node/19951

// http://ndla.no/nb/node/19950?fag=8

// http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-064-008.html

// bilder fra google