Mål 6

Jeg har valgt følgende oppdrag / situasjon / case; (beskriv gjerne som melding fra AMK)
Jeg har valgt å skrive om rutinene og prosedyrene vi fulgte på ambulansestasjonen i Halden

Beskrivelse av hvordan jeg utførte oppdraget / situasjonen / casen; (Hva gjorde jeg? – logg)
Hver morgen når vi kom til stasjonen klokken 08.00 var det litt morgenmøte og litt rapport. 08.15 var det ned å telle over bilen. Hver dag. Når vi teller bilen går vi etter lister, vi sjekker alt det tekniske, som olje, bremsevæske, bremser, alt av lys, sirener, osv. Så sjekker vi hele bilen, alt fra rapportark og drivstoffkort i fremsetet, til kanyler, o2 flasker og hjertestarter i sykekupeen. Vi sjekker også alle baggene i bilen, det er en del forskjellige: o2, førstehjelp, akutt, brann, smitte og fødesett. Når vi gjør dette krysser vi av på listene at alt er der, og om noen ting mangler, henter vi nytt og legger på plass. Vi hadde også faste dager som vi gjorde litt «større» ting, som for eksempel hver onsdag var det full vask av bilen utvendig og innvendig, mens andre dager var det andre ting. Hver gang vi fikk en tur, måtte vi jo selvfølgelig skrive rapporter, men disse rapportene skal også skrives inn og dokumenteres i et datasystem, så når vi kom tilbake på stasjonen fra tur (er) førte vi inn turen (e) i dette datasystemet og arkiverte papirformatet i en egen skuff, for dette er private ting, som skal oppbevares på spesielle måter. I tillegg fylte vi opp bilen og veskene med det vi hadde brukt, om vi hadde brukt en o2 grime fra bilen, for eksempel, hentet vi en ny og la tilbake så alt var klart for ny tur

Hvilke mål (eller del av mål) i PFO – lærerplanen har jeg arbeidet med?
Jeg har jobbet med mål 6, eleven skal kunne sette seg inn i og følge den lokale ambulansetjenestens rutiner og prosedyrer

Hvorfor gjorde jeg det jeg gjorde – og hva sier teorien?
Jeg begynte alltid å sjekke      bilen 08.15 fordi dette var en fast rutine de hadde på stasjonen, så man      ikke bare drøyer det utover dagen, og egentlig ikke har kontroll på noe i      bilen om man får tur. Grunnen til at vi går etter lister og krysser av er      for å ha kontroll over hva som skal være der, hva man har og hva man      mangler. Jeg som hospitant sjekket ekstra godt, så jeg lærte utrolig mye      av det. Når vi kom tilbake fra turer skrev vi inn rapportene på data med      en gang, for da er det gjort, og man trenger ikke tenke mer på det. Samme med      å fylle opp med utstyr vi hadde brukt, man vet aldri når man får en ny      tur, så å gjøre det med en gang er sikrest og lurest.
 Hva sier teorien?
«Pasientjournaler skal oppbevares slik at de ikke kommer til      skade eller blir ødelagt, og at uvedkommende ikke får adgang til dem.» http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-20001221-1385-0.html. Dette betyr at man skal oppbevare journaler på en slik måte at de ligger «trygt», og at personer som ikke har noe med det å gjøre, ikke skal se det. 
 Man har også en plikt til å sette seg inn i, og følge opp virksomhetens ulike      prosedyrer og retningslinjer

Egenvurdering:
Dette kan jeg / mestrer jeg;
Jeg klarte å sette meg inn i rutinene og prosedyrene de fulgte på stasjonen jeg var på, og jeg klarte å følge disse rutinene
Dette må jeg jobbe videre med;
Øve enda mer på å følge og sette meg enda mer inn i rutinene og prosedyrene, dette kan man aldri lære godt nok

 

// http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-20001221-1385-0.html
// grunnleggende helse kap. 3 – aktuelle lover, regler og forskrifter
// bilder fra google

Mål 10

Jeg har valgt følgende oppdrag / situasjon / case; (beskriv gjerne som melding fra AMK)
Etter min tid i praksis har jeg ikke vært oppe i noen situasjoner hvor en hel primær – og sekundærundersøkelse har blitt gjennomført, så jeg velger å skrive ut ifra caser vi har gjennomført i klasserommet med dette temaet

Beskrivelse av hvordan jeg utførte oppdraget / situasjonen / casen; (Hva gjorde jeg? – logg)
Det første som er viktig å tenke på når man kommer frem til en pasient, spesielt i hjemmet deres, er det viktig å tenke på seg selv, vi bruker å kalle det for «A1», dette er egensikkerhet. Er det våpen eller andre farer som kniver i rommet? Hvor er letteste vei ut om det skulle skje noe? Er det andre uforutsigbare personer der? Trenger jeg hjelm, hansker, briller osv til beskyttelse? Når alt dette er klart er det pasienten som er i fokus, og primærundersøkelsen starter. Under hver av bokstavene er det småting jeg sjekker, som jeg legger i «ryggsekken», som hører til seinere i undersøkelsen. Primærundersøkelsen foregår slik:

– A-airways: når jeg går mot pasienten prøver jeg allerede da å få kontakt ved å snakke til han/henne og da personen i hånda når jeg kommer frem og hilser, om han/hun svarer veit jeg at personen har frie luftveier, men jeg tar også en sjekk i munnen (for å være helt sikker) for å se etter fremmedlegemer som kan hindre luftveiene
I ryggsekken: i det jeg tar personen i hånda sjekker jeg pulsen for å få en tanke om hvordan sirkulasjonen er, jeg ser på huden hvordan den ser ut, og kjenner også hvordan huden kjennes ut, legger merke til om det er noen utposninger på halsen, jeg ser på pupillene, og får et inntrykk av hvordan bevisstheten er
– B-breath: om pasienten snakker til meg er det ganske logisk at han/hun puster, men for å sjekke om dette er tilstrekkelig ser jeg på pustebevegelsene, om det er godt nok dybde, frekvens, symmetri og om personen puster regelmessig, og om personen er cyanotisk. Jeg kjenner øverst på skuldrene/nakken, etter «kram snø», da er det luft under huden, som sier noe om at det er skade på lungene. Jeg klemmer også til litt under armene, oppå ribbeina, der hvor lungene ligger på innsiden for å sjekke om personen har smerter, eller føler ubehag. Om personen hadde følt smerte/ubehag, måtte jeg lytte med stetoskop etter sideulikheter og svakheter
I ryggsekken: om personen føler smerte ved klem kan dette også ha med sirkulasjon å gjøre, og tar frem at når personen snakker til meg, puster han/hun
– C-circulation: jeg har sjekket pulsen, hudfarge og huden fra før. Jeg sjekker også kapillærfylling ved å trykke på panna til pasienten for å sjekke hvor fort årene fyller seg igjen. Trykket i sidene sier også noe om sirkulasjonen, og det gjør vondt kan det være skader, som kan true sirkulasjonen. Jeg tar frem at jeg har sett på halsen etter utposninger.
I ryggsekken: jeg tar frem puls, hudfarge, hud, sjekk av hals

Vi har også bokstavene D og E, men mesteparten av dette er observert fra før, hvordan bevisstheten til pasienten er, pupillene, temperaturen på pasienten, våkenheten og muskelstyrken i kroppen.

Dette er den raske sjekken vi gjør ute, og behandler funnene i den rekkefølgen bokstavene kommer. Om pasienten har et A-problem, må man løse det før man går videre. Inne i bilen gjør vi en mer grundig sjekk, som vi kaller sekundærundersøkelsen, den er slik:

Hodet og ansiktet: ser etter innsøkk, sår, blødninger, hevelser
Ørene: sjekker etter væske, dette kan være spinalvæske, dette sier noe om det har skjedd noe med hjernen el.
Nakken: står ryggsøylen riktig?
Diafragma: trykker, og lytter på lungene etter sideulike lyder eller andre ulyder
Magen: deler magen i fire kvadranter, øvre høyre – øvre venstre – nedre høyre – nedre venstre, og gir et trykk og slipper, for å finne ut hvor pasienten evt har smerter
Hofter: drar hendene forsiktig over hoftene og hører om pasienten har smerte
Bein og føtter: ser etter ødemer, misfarging, hevelser eller andre unormale tegn, og at tærne på føttene er i rett stilling
Armene: ser etter ødemer, misfarging eller andre unormale tegn
GCS: sier noe om bevisstheten til pasienten, toppscore er 15. Den ser slik ut:
 

Hvilke mål (eller del av mål) i PFO – lærerplanen har jeg arbeidet med?
Jeg har jobber med mål 10 i PFO, eleven skal kunne gjennomføre primær og sekundærundersøkelsen

Hvorfor gjorde jeg det jeg gjorde – og hva sier teorien?
Jeg har forklart mer konkret hvorfor jeg gjør som jeg gjør i teksten ovenfor, men i hovedsak gjør jeg alt dette for å kunne finne ut hva som er galt med pasienten så jeg raskt kan starte og behandle han/henne.  
Teorien sier at:
Det er viktig og raskt få sjekket hvordan det står til med de vitale funksjonene til pasienten. Dette gjøres for å kunne gjøre tiltak så raskt som mulig, og for å kunne planlegge videre behandling og transport.

Egenvurdering
Dette kan jeg / mestrer jeg;
Jeg følte jeg klarte å forklare hva jeg ser etter og hvorfor jeg gjør de undersøkelsene jeg gjør. I virkeligheten føler jeg meg ganske sikker på å kunne gjennomføre disse undersøkelsene
Dette må jeg jobbe videre med;
Å forklare litt kortere og mer konkret, og øve videre på å gjennomføre en perfekt primær og sekundærundersøkelse

 

// ambulansemedisin 1 – side 29
// bilder fra google

Mål 9

Jeg har valgt følgende oppdrag / situasjon / case; (beskriv gjerne som melding fra AMK)
Jeg har valgt å skrive om når vi transporterer pasienter

Beskrivelse av hvordan jeg utførte oppdraget / situasjonen / casen; (Hva gjorde jeg? – logg)
Når man skal frakte en pasient i ambulanse er det viktig at de føler seg trygge, og at de er det. På båra i bilene er det seler/belter som vi fester pasienten med, en som går over beina, og et «sett» som går ned over skuldrene og rundt magen cirka. Jeg fester beltene før vi kjører båra inn i bilen, og strammer de så de sitter godt, men ikke så det er ubehagelig. I tillegg tar jeg opp sengehestene. Båra festes også i spor i bilen så den låser seg der, og ikke flytter på seg, dette er også en sikkerhet, jeg passer på å sjekke at båra står i låsen før jeg lukker bakdøra. Når jeg setter meg i bilen bruker jeg også bilbelte. Om jeg må finne frem ting i bilen jeg ikke rekker med bilbelte på, prøver jeg heller og bare løse det litt, istedenfor å ta av hele beltet. Det er også mange «skap» i en ambulanse hvor det ligger mye løse ting i, jeg lukker alltid igjen lukene etter jeg har vært inne der så ting ikke skal falle ut når vi kjører, for det kan skade både deg og pasienten. Når pasienten skal ut av bilen står alltid en av dem jeg kjører med og sikrer at hjula på båra er skikkelig ute

Hvilke mål (eller del av mål) i PFO – lærerplanen har jeg arbeidet med?
Jeg har jobbet med mål 9 i PFO, eleven skal kunne ivareta egen og andres sikkerhet under oppdrag.

Hvorfor gjorde jeg det jeg gjorde – og hva sier teorien?
Grunnen til at jeg fester pasienten med seler/belter er så pasienten skal ligge fast på båra i tilfelle det skulle skje noe (en bråstopp når vi kjører for eksempel), i Norge er det jo også påbudt å kjøre med bilbelte, så da må jo også pasienten bruke dette selv om han/hun ligger på båre, jeg fester de litt stramt, for eller så har det jo ingen effekt ved sikkerhet. Sengehestene setter jeg opp så pasienten ikke skal rulle av båra om det blir dumper på veien ut i bilen, og i tillegg går ikke båre inn i bilen om ikke disse er oppe. Selv bruker jeg bilbelte for å sikre meg selv om det skulle skje noe, og som nevnt tidligere er jo dette påbudt i Norge. Grunnen til at jeg heller prøver å løse beltet om jeg skal finne frem noe jeg ikke rekker til, er fordi da er jeg fortsatt litt sikker om det skulle skje noe, jeg sitter fortsatt i beltet, og da strammer det seg selv når jeg setter meg tilbake igjen. Det står alltid en og sikrer hjula når båra skal ut av bilen fordi noen ganger går ikke hjulstativet skikkelig ut når vi ruller ut båra, og da kan pasienten gå rett i bakken, dette vil vi jo selvfølgelig unngå, så da er det like enkelt at det sår en å bare sikrer at de er skikkelig ute.
Hva sier teorien?
 Pasienten skal, uansett leie, minst være sikret med belte på båra. Dette betyr at uansett hvordan stilling pasienten på leires i bilen, skal han/hun minst være sikret med belte på båra
«Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter» § 2.2 Lovdata

Egenvurdering
Dette kan jeg / mestrer jeg;
Jeg fikk til å sikre pasientene mine på en hensynsfull måte, og jeg har for det meste klart å ivareta min egen sikkerhet under transport
Dette må jeg jobbe videre med;
Jeg må jobbe videre med å ivareta min egen sikkerhet. Når jeg sitter med pasienten har jeg lett for å glemme min egen sikkerhet, så dette må jeg bli flinkere til

 

// Ambulanse operative emner, kapittel om pasienttransport
// http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/tl-19990702-061-002.html&emne=sikre*%20%2b%20pasient*%20%2b%20i*%20%2b%20ambulanse*&&
// bilder fra google